Min Gud er en Gud for alle stammer og folk

De varme solstrålene steker over en søvnig by med trange gater fylt av gult støv. Her ligger et lite hus laget av bambus og annet treverk, omgitt av grønne petai-trær. Mennesker i sine fineste klær samles til søndagsgudstjeneste.

Tun*, en pastor i 30 årsalderen, sitter sammen med en gruppe mennesker i en ring på gulvet. Han er kledd i en nystrøken skjorte og pasoe, et formelt antrekk for menn i Myanmar. Den hvite skjorten lyser opp i kontrast til hans mørke ansiktstrekk.

Tun hører til Chin-stammen, en burmesisk minoritetsstamme, den største kristne stammen i Myanmar. Han forlot hjembyen i Chin- delstaten for å tjene i en tungt buddhistisk landsby.

«Folk ser på oss kristne som særinger,» forteller Tun til Åpne Dører. «Buddhister ser på oss som mindre verdt, som mennesker uten gode gjerninger, i motsetning til dem selv.»

Tun fortsetter: «I landets lovgivning har ‘Muisong Upadi’ 969, som slår fast at å være burmesisk er å være buddhist. Jeg anslår at 70% av forfølgelsen mot oss er på grunn av denne lovgivningen.»

Likevel, Tun elsker å være pastor. «Det beste er å se at menneskers liv blir forvandlet og at de blir hengitt til Kristus og til å vinne sjeler,» sier han.

Gjennom Åpne Dørers undervisning har Tun lært at Gud er en Gud for alle stammer og folkeslag. Å tjene kirken er ikke begrenset til å tjene bare én stamme eller et kirkesamfunn, men å tjene Guds folk. Dette er et gjennombrudd i Myanmar, der ulike stammesamfunn fremdeles er et tema som deler kirken.

«Jeg pleide å tjene bare kirken,» sier Tun spøkefullt, og refererer til å tjene mennesker, ikke Gud. «Nå tjener jeg Herren.»

«Livet mitt er endret på grunn av SSIS»

Et av bevisene for at Tuns hjerte ble utvidet, kommer til syne i hans holdninger til ulike stammesamfunn. Det var gjennom å delta på et Stå Sterke I Stormen-seminar (SSIS) for 10 år siden at perspektivet hans ble endret. Nå har Tun et sterkt ønske om å dele Jesus med andre stammer.

«I november 2008 deltok jeg på mitt første SSIS-seminar. Det jeg lærte om Jesus berørte virkelig hjertet mitt, og forandret hele min tankegang. Før SSIS var jeg en nominell kristen. På SSIS lærte jeg mer om Jesu liv, og jeg fikk et nærmere fellesskap med Herren.»

«Jeg har ikke opplevd å bli banket opp fysisk, men jeg har lidd indirekte forfølgelse. Som kristne fra Chin-folket opplever vi å bli adskilt fra de andre, for eksempel i militæret.

Våre barn får ikke stipend, selv om de studer- er og fortjener det. Vi får aldri førsteprioritet. Vanligvis kommer vi i andre eller tredje rekke, fordi vi tilhører Chin og kristendommen.»

Pastor Tun forbereder familien og kirken på kommende forfølgelse. Han oppmuntrer dem til å søke Gud i bønn og stå sterke i troen. «Jeg trenger også å forberede mine nærmeste på at forfølgelsen kan ramme vår familie. Jeg sier til dem: ‘I tilfelle jeg blir fengslet eller drept, så ikke bli overrasket. Hold fast på troen og fortsett i tjenesten. Herren vil gjøre sin del, og vi vil gjøre vår.'»

«Det er blitt naturlig for oss å snakke om forfølgelse, både i familien og i fellesskapet vårt. Vi ber for regjeringen, og vi velsigner den. Vi velsigner også templene og munkene. Vi ber om at djevelens arbeid med å forblinde munkene fra å se sannheten i Jesu navn, må forsvinne. Vi ber også om at våre burmesiske brødre og søstre må få se lyset og få kjenne sannheten. Vi ber for dem hver lørdag og søndag.»

«De lærte oss hva rottene ikke kunne spise»

I 2008 deltok Tun på sin første undervisning om livsopphold. Dette var under «Bambusblomst- hungersnøden» som rammet landet. Den kom som et svar på rotteplagen (Mautaam), som ig- jen er et resultat av bambusblomstringen hvert femtiende år i delstaten Chin.

«I løpet av tiden bambusen blomstrer, er det hungersnød; ingen avling - ingen høst», forteller Tun. «Medarbeidere fra Åpne Dører lærte oss hva vi kunne spise og drikke. Vi måtte satse på noe rottene ikke kunne spise opp. De lærte oss å ale opp fisk, som vi deretter kunne selge og bruke inntekten til å kjøpe annen mat.» «De lærte oss også hvordan vi kunne få tak i og tørke ville frukter som stikkelsbær og fiken. Vi fikk lære hvordan vi tørker og oppbevarer dem, og også hvordan man kan fermentere fruktene og lage juice. Jeg praktiserte straks den nye kunnskapen vi fikk gjennom livsoppholds-undervisningen.»

Siden har kunnskapen til Tun utviklet seg videre. Gjennom flere kurs har han lært nye måter å forbedre gårdsdriften, noe som har ført til økt inntekt for ham og familien.

Tun er ikke ukjent med press, noe han opplever både i tjeneste og familieliv. Tanken på å reise fra familien når de bare har akkurat nok til å overleve mens han er borte, er tung. Tun er ikke den eneste som lider på grunn av systematisk fattigdom; han representerer en av mange kristne i samme situasjon.

Det er uvanlig for en pastor å være kledd som en bonde. Vanligvis forventes det at pastorer kun skal gjøre pastoralt arbeid for kirken og kirkens medlemmer, fordi det er kirken som betaler lønnen hans. Men Tun er sikker på at undervisningen i livsopphold også har hjulpet ham som pastor.

«Før opplæringen var jeg underernært, men nå er jeg friskere,» forteller han. «Når jeg ber for syke mennesker, er jeg også i stand til å gi dem penger til medisiner.»

BØNN

• Be om velsignelse og trygghet for pastor Tuns reiser. Han drar til indre deler av landet hvor det trengs opplæring og styrking av de troende.
• Be om god helse for pastor Tun og familien hans.
• Be for Lhing, Tuns kone; at hun må vokse i Herren og bli en leder for andre kristne kvinner i landet.

*Navn endret av sikkerhetsgrunner