7 min lesing
Da Nala* (20) fra Somalia kom til tro på Jesus, visste hun at livet aldri ville bli det samme. For henne betydde det å bli en Jesu etterfølger å miste sin familie, sitt hjem og hjemland. Og det kunne koste henne livet.
Nala Yusuf vokste opp i en kultur hvor det å være somalisk betydde at en også var muslim. Nesten hundre prosent av alle somaliere er muslimer.
Nala tilhører en søskenflokk på ni. Hennes eldste bror voktet familiens religiøse verdier. Han hadde ingen toleranse for ulydighet mot koranen eller hadithene (profetens ord). Han var like streng når det gjaldt kjønnsroller. Han mente at menn har et stort utvalg av privilegier, mens kvinner ydmykt må akseptere enhver lidelse som kommer i deres vei.
«Broren min banket meg opp uten grunn. Sakte, men sikkert forvandlet han meg til en ikke-religiøs person.»
For Nala ga det ingen mening å følge brorens regler. Hun klarte ikke å se på hvilken måte islam kunne forbedre livene deres. Hjemlandet var ødelagt av kriger, startet i profeten Muhammeds navn. Da hun så seg rundt, var lidelse stort sett det eneste hun så.
«Jeg var ulykkelig», forteller Nala. «I Koranen står det at det er likegyldig om du gjør godt eller vondt, din skjebne er allerede forutbestemt. Jeg tenkte: ‘Hvorfor kan jeg ikke bare gjøre hva jeg vil, og senere gjøre hajj, pilegrimsreise til Mekka, for å komme til Jannah, paradis?’»
Nala drømte om å ta utdannelse. Men ingen kvinne i deres hjem fikk lov til å studere noe annet enn koranen. Eventyrlystne Nala ble kreativ. Hun sparte hver krone av lommepengene sine for å betale for et lesekurs, som hun deltok på i det skjulte. Men hemmeligheten hennes ble avslørt. «Broren min oppdaget det og straffet meg.»
Til tross for oppdagelsen, fortsatte Nala å lete etter arbeid. Når hun fikk mulighet, jobbet hun hardt og sparte alle pengene sine for å betale for skolen. Det var i løpet av denne tiden at livet hennes ble forandret for alltid.
«Jeg pleide å gå på rommet mitt for å bruke internett. Der gikk jeg inn på ulike sosiale medieplattformer, som Facebook og YouTube. En dag hørte jeg et vitnesbyrd om Jesus fra somaliske konvertitter som bodde i utlandet. Jeg tenkte: ’Disse menneskene er veldig langt borte fra Allah!’»
Nala ble fascinert. «Jeg begynte å lete etter flere videoer og fant andre som delte Guds Ord. Jeg tok kontakt via Facebook og ba dem fortelle meg om Jesus. En jente, Hani*, delte Ordet med meg.»
«Hver gang jeg kommuniserte med Hani, følte jeg meg skyldig og redd.» Nala slettet kontoen sin og alle meldingene, bare for så å vende tilbake neste dag. Hani oppfordret henne til å laste ned og lese Bibelen. «Jeg hadde liten forståelse, og trodde Bibelen bare var en historiebok. Men så begynte jeg å lese i 1.Mosebok - og jeg bare fortsatte. Mange av spørsmålene mine ble besvart. For første gang følte jeg fred i hjertet!»
Nala møtte andre troende og valgte til slutt å la seg døpe. Hun bodde hos sine nye venner, jobbet og studerte Bibelen. Familien hennes visste ingenting! Men de ble etterhvert mistenksomme.
«En kveld ringte de hjemmefra klokken åtte. Jeg sov og tok ikke telefonen. Neste dag hadde jeg time på skolen, og svarte ikke telefonen før det hadde gått en stund. Faren min hadde prøvd å nå meg flere ganger og fortalte meg at min mor var døende.»
Moren hennes hadde lenge slitt med helsen. Nala skyndte seg hjem. Men da hun kom frem, oppdaget hun løgnen.
«Jeg mistenkte ikke at faren min løy. Men da jeg kom hjem, ventet mennene i familien på meg. De slo meg, og tok fra meg mobilen. Deretter låste deg meg inne i et rom. De brukte ikke ordet ‘kristen”, men sa: ’Vi har hørt at du er blitt vist på ville veier’.»
Dette ble starten på utpressingen for å få Nala til å vende tilbake til islam.
«De tok meg til et sted hvor de prøver å kurere frafalne og psykopater. Der tok de i bruk ulike ritualer for å fikse det som var ‘galt’ med meg. De banket meg opp og låste meg inne. Noen ganger plasserte de et sterkt lys mot ansiktet mitt og gjentok ord fra koranen. Fire netter på rad rullet imamer papirstykker, og formet dem som trompeter. Med disse ropte de ord fra koranen inn i ørene mine.»
Etter seks dager lettet de noe på presset, og Nala fikk tilbringe nettene hjemme. Men hun ble nøye overvåket.
«Familien min forsøkte å presse meg til å låse opp telefonen slik at de kunne finne ut hvem vennene mine var. Men jeg nektet. Jeg visste at de ville skade dem dersom de fant ut hva de hette. Da søsteren min så hvor vanskelig jeg haddet det, ba hun meg om å late som om jeg var muslim, men be til Jesus i hjertet. Jeg hørte på henne, og begynte å stå tidlig opp og be, slik muslimer bruker. Men jeg brukte bønnetiden til å snakke med Jesus.»
«Familien min trodde at jeg var blitt ‘bedre’, og bestemte seg for å gjøre det lettere for meg. Men jeg var fortsatt ulykkelig. Igjen hadde søsteren min medlidenhet med meg. Hun ga meg telefonen slik at jeg kunne kontakte vennene mine og fortelle dem hva som hadde skjedd. De fant et trygt sted jeg kunne flykte til.»
Men før Nala fikk mulighet til å unnslippe, gjorde familien noe uventet. De ga henne som kone til en sjeik som allerede hadde to koner!
«De fortalte meg at jeg ikke hadde valg, og at dette var bra for meg. Dagen før bryllupet, da søsteren min satte meg av ved moskeen for min vanlige religiøse veiledning, rømte jeg. Etter en uke hos noen kristne venner, hjalp de meg å flykte fra landet. Jeg kom hit med bare klærne jeg hadde på meg. Jeg gråt hele tiden. Jeg var utslitt. Jeg hadde konstant hodepine. Alt var på grunn av stress.»
Nalas tro ble også rystet. «Jeg spurte Gud: ’Hvorfor hater du meg? Har du glemt meg?’ Men så minnet Gud meg på at det var Han som hjalp meg å flykte.»
«Jesus forandret meg. Jeg innså at det ikke var jeg som valgte Ham, men Han valgte meg! Jeg gikk ikke ut for å lete etter Jesus, men Han fant meg. Før var jeg ulykkelig, men nå har jeg glede.»
Nala mistet alt; hjem, familie og tilhørighet. Men hvert tap førte henne nærmere Gud, og nærmere Hans familie. Da hun kom til Jesus, ble hun en del av den verdensvide kirke hvor det verken er jøde eller greker, slave eller fri, mann og kvinne. Alle er vi én i Kristus Jesus. (Gal 3:26-28)
Til tross for forfølgelsen, har Nala håp. Men hennes reise har bare såvidt begynt. Hun har en lang vei å gå, og hun trenger ledelse. Nala har også behov for disippelskap, og støtte i ulike deler av livet, fra mennesker hun kan stole på – mennesker som deg og meg.