2 min lesing
Hvordan går det med Deborah i Nigeria?
Women to women skrev i sitt nyhetsbrev i 2013, 2014 og 2017 om Deborah fra Nigeria. Det er seks år siden mannen og sønnen til Deborah ble skutt og drept av Boko Haram. De to døtrene hennes, Tabita og Sarah ble bortført foran øynene hennes. Tilbake satt Deborah, traumatisert og deprimert.
«Gud har vært trofast. Jeg har aldri gått til sengs med tom mage, det takker jeg Gud for. Han har brukt Åpne Dører til å velsigne meg. Nå prøver jeg å hjelpe andre rundt meg», forteller Deborah.
Sist samtale fortalte hun at hun ikke ønsket å flytte tilbake til familiens hus. Minnene om drapene og bortføringen var for smertefulle. Derfor leide Deborah et hus, men så ble leien fordoblet. «Nå vil jeg likevel dra tilbake til hjemmet mitt, siden jeg da slipper å betale leie», sier Deborah. Åpne Dører har tilbudt henne å reparere taket, som lekker.
«Jeg er med i en kvinnegruppe og en bønnegruppe for enker. Der har jeg lært mye og vokst åndelig. Jeg har også lært å prise Gud på tross av situasjonen jeg befinner meg i. I begynnelsen syntes jeg det var vanskelig – jeg har jo mistet både mannen min og barna mine! Men jeg stoler på at Gud har kontrollen. Jeg erfarer det som står i Salme 30,6: Om kvelden kommer gråt som gjest, om morgenen er det frydesang»
Deborah er enormt takknemlig for forbønnen og for alle de oppmuntrende kortene hun har mottatt. «Bønnene fra kristne over hele verden er grunnen til at jeg lever», sier Deborah.
«Etter at jeg ble enke, ser ikke familien til meg lenger. Men Gud har gitt meg Åpne Dører–familien! Det er oppmuntrende at mennesker som ikke kjenner meg, likevel bryr seg.»
