Håp for sinte barn

Samtidig er det slik at bak hver seiershistorie er det flere titalls historier som handler om nederlag - ofte med påfølgende skam. Sinne og hevntanker over urettferdighet og grusomheter er en utfordring.

De som tar opp kampen i eget liv og i sin familie, for gjennom det å skape en bedre verden, er troshelter. De snakker ikke så høyt, er lite synlige, men de kjemper en enorm kamp. En ung jente jeg traff i Colombia er en slik troshelt som fortjener å bli hørt.

Maria* er 13 år. Hun sitter stille og litt tilbaketrukket fra de andre ungdommene på skoleinternatet. Maria venter spent på at mor skal komme på besøk. Hun har lengtet og ventet lenge på at dagen skal komme. Sammen med broren Simon* på 10 år har de bodd på Visjon Agape siden terroren rammet familien på verst mulig måte. Søskenparet kunne ikke bo hjemme lenger og internatskolen har blitt deres nye hjem. Her er de trygge og får de den hjelpen de trenger. Og hjelp har de trengt. For Maria er det umulig å viske bort bildene hun stadig ser for seg, de forferdelige lydene hun hører og den intense smerten hun kjenner i hele kroppen. Og den bunnløse sorgen. Hun kjenner på sinne, fortvilelse, avmakt og hat. Hjertet til unge Maria på 13 år gråter og blør.

Den unge jenten ser bort på broren. Han er sint, og sinnet får utløp gjennom aggressiv oppførsel. Maria vet at bak aggresjonen til broren er det et knust guttehjerte. Ikke rart - han har sett ting han aldri skulle sett og hørt ting han aldri skulle hørt. Ingen barn, eller voksne for den saks skyld, skulle noen gang måtte oppleve det helvetet de har gjennomgått.

Historien er dessverre ikke enestående i dette vakre landet Colombia, med sin vanskelige historie. Marias pappa var pastor i en lokal menighet. Kirken arbeider med å hjelpe mennesker bort fra kriminalitet, korrupsjon og narkotikadistribusjon. I områdene hvor geriljaen kontrollerer, er dette svært farlig. Familien til Maria hadde blitt truet mange ganger fordi kirken ikke ville slutte med å hjelpe disse menneskene. Men hvem skulle ellers forkynne evangeliet for disse desillusjonerte unge geriljasoldatene, som selv er offer for destruktiv ideologi.

Klokken to på natten kom drapsmennene og dundret på døren. De dro Marias far ut av huset. Han lå på bakken mens de hentet ut resten av familien, som deretter ble tvunget til å se på at faren ble slått i hjel med kjepper. Bildene og lydene har brent seg fast i Marias sinn.

Kort tid etter det forferdelige drapet ble de oppsøkt av en rivaliserende geriljagruppe. De snakket med Maria og broren: «Skal dere ikke ta hevn? Skal de ikke betale for det de har påført dere? Hvorfor skal de gå fri mens dere har det vondt? Tenk på hva de har påført dere!» Geriljamedlemmene vet hva de snakker om. De har alle lignende opplevelser i sine liv, og lever nå motivert av hevn.

Mor skjønner at skal hun berge barna sine fra å bli geriljakrigere og fremtidige drapsmenn, må de bort fra dette miljøet, men hvor? Internatskolen Visjon Agape til Åpne Dører blir redningen, skjønt smerten i et morshjerte over å overlate sine to barn til andre, er stor. Men som aleneforsørger har hun ikke mulighet for å gi dem det de trenger av traumebehandling og oppfølging. På internatskolen har de ekspertisen og erfaringen. Alle barna her har opplevd traumer og trusler, og fagfolkene på skolen vet hva de gjør.

Den tiden Maria og broren har vært på Visjon Agape har vært vanskelig, men ting begynner å skje på innsiden, både i henne og broren. Maria har begynt å forstå at tilgivelse ikke handler om å frata overgriperne ansvaret for det de gjorde, men at hun selv blir satt i frihet. Det er vanskelig, men nødvendig for hennes egen del. Kraften i tilgivelse er mye større enn kraften i hevnen. Helbredelsen er ingen «kvikkfix», men det er ingen som kan lege knuste hjerter som Jesus Kristus.

Maria har tatt en beslutning, hun vil leve for Jesus. Hun har fulgt dåpsundervisningen et helt år, og i dåpsgudsjenesten på ettermiddagen kommer hun opp av dåpsgraven med et stort smil i ansiktet. Hun ser bort på moren mens hun omfavner pastoren i et hardt grep. Hun holder lenge. Maria vil ikke la seg overvinne av det vonde, men overvinne det vonde med det gode. Nok et under har skjedd i et knust jentehjerte.

Ved å be kan vi være med å gjøre en stor forskjell for kristne barn som er blitt traumatiserte. Vi kjenner ikke disse barna, men det gjør Gud. Gjennom vårt engasjement gjør vi det mulig for andre å hjelpe dem som trenger det aller mest. Under skjer, og håp blir tent i tidligere sinte barn.

*Navnet er endre av sikkerhetsgrunner