Gud har ikke gitt opp Afghanistan

Anwar* ønsket å ta livet sitt. Han hadde mistet håpet og så ingen fremtid. Men Gud hadde andre planer. Farens strenge alawittiske tro, som har sine røtter fra sjia-islam, var utilgjengelig for ham da han var liten. Når Anwar stilte spørsmål om Allah, fikk han beskjed om å vente. Vente til han ble eldre, vente til han kunne en spesiell bønn utenat, vente til han fulgte en spesifikk regel. En dag var ikke venting et godt nok svar for ham lenger.

Den alawittiske religionens innhold hemmeligholdes. Kvinner har ikke tillatelse til å lære hemmelighetene; bare menn som har gjennomgått en spesiell opplæring. Anwar begynte å se dokumentarer om ulike religioner.  «Jeg var sikker på at kristendommen var løgn. Jeg var overbevist om at de kristnes tro var feil. De kristne var villedet. De tilba et menneske, ikke Gud. De var vantro.»

Både hjemme og i lokalsamfunnet lærte Anwar at han ikke burde være venn med kristne.  «Jeg måtte ikke tillate dem å komme inn i livet mitt. Det ble sagt at de var dyktige til å overbevise andre. Men da jeg ble eldre og startet på høyskole, møtte jeg en kristen jente.» Anwar gjorde narr av jenta da hun delte Evangeliet om hvordan Jesus ble oppreist fra de døde for å redde menneskeheten.  «Jeg trodde ikke på noe av det hun sa, spesielt ikke da hun fortalte meg at Jesus lever i dag og at jeg kan spørre Ham selv.»

Krigen herjet i Syria. Anwar bodde alene. Han mislyktes på skolen og stod i fare for å bli utvist. Han led av depresjon og hadde sterke magesmerter.

Det gikk så langt at han planla å ta sitt eget liv. «Jeg gikk gjennom en dyp depresjon. Samtidig fortsatte den kristne jenta å snakke med meg om Jesus, noe som gjorde presset enda høyere. Jeg trodde at Allah hatet meg, og jeg hatet ham for å la alt dette skje med meg. Jeg ønsket bare å dø.»

Ingenting å miste

Anwar forteller:  «Den kristne jenta sa: ‘Dersom du likevel skal avslutte livet ditt, har du ingenting å tape. Hvorfor snakker du ikke med Jesus og ser om Han har noe å si deg?’» Anwar bestemte seg for å prøve.  «Jeg tenkte at jeg var blitt gal fordi ‘jeg snakket med meg selv’. Men etter en stund ble jeg avhengig av å bli bedre kjent med Jesus. Jeg glemte selvmordstankene. En dag begynte jeg å gråte. Jeg la alt fremfor Ham, og plutselig innså jeg at jeg ikke var alene lenger. Jeg hadde en venn, Jesus.»

Anwar begynte å lese Johannesevangeliet, og Gud talte til ham gjennom Bibelen, åndelige sanger og prekener.  «Jeg ble forelsket i Jesus! Han hadde blitt min beste venn. Jeg kunne ikke snakke med familien min, men jeg gikk til Jesus med alt.»

Å følge Jesus kan koste. For Anwar ble prisen familien hans. Han forteller: «Jeg visste at dersom de oppdaget min nye tro, ville jeg være i fare. Jeg kunne bli kastet ut av hjemmet, fratatt arven og fornektet, ja endatil drept.»

Anwar kunne ikke nevne ordet ‘Jesus’ fremfor familien. Han var under et enormt press, spesielt fordi han hadde hørt historier om konvertitter som ble angrepet, fengslet eller drept.

«Jeg husker første gangen vennen min tok meg med til kirken i byen. Jeg greide ikke å lytte til forkynnelsen eller sangene. Jeg var lammet av frykt for at noen skulle gjenkjenne meg og fortelle det til familien min.»

Avslørt

Likevel ble det umulig å holde hemmeligheten skjult. Det ble kjent at sjeikens sønn hadde gått i kirken. Nyheten knuste familien hans.

«Jeg fikk høre at moren min hadde fått nervøst sammenbrudd. Etter noen timer ringte søsteren min gråtende: ‘Ikke kom tilbake, Anwar. Mamma er på sykehuset på grunn av deg. Du er ikke lenger broren min.’»

Da Anwar kom hjem etter å ha deltatt på en kristen konferanse, var rommet hans pakket ned. Broren hans ba ham forlate huset. Han hadde ikke noe sted å dra.

Anwar stod alene igjen. Men et Håpssenter ble redningen og gav ham en ny start.

Avhengig av Jesus

Håpssenteret hjalp Anwar med å finne husrom og jobb. Nå arbeider han på senteret og er selv med på å gi håp til en ny generasjon. Han underviser barna i engelsk, men det han liker aller best, er å fortelle barna om Jesus og be med dem. Han sier:  «Barna trenger ikke bare en lærer. De trenger noen som har et forhold til Gud og kan påvirke dem positivt.»

Takket være Anwars egen erfaring med å finne nytt håp, har han noe verdifullt å dele med dem. Han sier:  «Da familien min ble som fremmede for meg, gav Håpssenteret meg en ny start. Nå har jeg fått en ny familie i kirken; de fyller tomrommet etter det jeg har mistet. Dersom det ikke fantes Håpssenter, ville jeg trolig vært hjemløs, sulten og alene.»

«Jeg ber om et mirakel for familien min! Mitt ønske er å få kontakt med dem igjen, men akkurat nå har jeg forsonet meg med alt jeg har tapt,»  avslutter Anwar.

Be:

• Takk Gud for Anwar! Be om at Gud skal fortsette å lede ham i arbeidet på senteret. Be om at han skal vokse i troen.
• Be for familien og vennene til Anwar. Be om at de skal få erfare friheten han har funnet i Jesus.
• Be for Håpssenteret som gav Anwar en ny start og en ny familie. Be om at Gud skal fortsette å styrke og utruste de som driver senteret slik at enda flere kan få den hjelpen de trenger.