Glem aldri at Guds ord er grunnen til at vi er her

Og budskapet hans lød like sterkt nå som første gang han var der: ‘Glem aldri at vi er her på grunn av Guds Ord.’ Turen var i privat regi, og han besøkte mange av sine venner, gamle og nye. Formålet hans var, som alltid, å oppmuntre den lokale kirken. «Vi er kraftløse, trette og såret», sa en kirkeleder. «Vi ventet på ham. Da vi så ham og vennene hans, ble vi minnet på at vi ikke er glemt eller alene. Vi er elsket av Kristi kropp, denne gangen representert ved Broder Andreas.»

Reisen fant sted bare noen uker etter at hans kjære kone, Corry, gikk bort. «De kristne i Pakistan vil for alltid huske henne som en livskraftig kvinne, full av tro, alltid i bønn for nasjoner som Pakistan.» Broder Andreas hadde et treffpunkt med en han er mentor for. De traff hverandre for over 30 år siden, og har vært venner siden da. Broder Andreas har utfordret ham til å styrke kirken i landet, og de to har trofast holdt følge i det oppdraget.

Når vi drar hjem, vil vi fortelle deres historie

Broder Andreas deltok også i åpningen av et nytt kapell, kalt ‘St. Stephen And All The Martyrs’. «Dette kapellet skal minne oss om kallet til å legge ned våre liv, slik Stefanus som kirkens første martyr gjorde, og alle martyrene siden», forklarte en pakistansk kirkeleder. En gruppe barn ønsket Broder Andreas velkommen, deretter ledet han en prosesjon inn i kirken. Han ble fulgt av familiemedlemmer til pakistanske kristne som har mistet livet for sin tro, i tillegg til overlevende etter angrep.

«Min datter og jeg er så glad for å være sammen med dere», sa Broder Andreas til gjestene. «Vi ønsker å se hva Gud gjør i Pakistan. Vi vet at djevelen er aktiv, men vi vil aldri feire hans gjerninger. Vi feirer bare det Gud har gjort iblant oss. Vi opplever en sterk enhet med dere. Og når vi drar hjem til vårt eget land, skal vi fortelle deres historie.»

Han beundret kirkebygningen, men la til: «At bygninger vokser fram, er ikke det viktigste. Det som virkelig betyr noe er at Jesus Kristus vokser i hjertene våre.» En lokal kristen ble veldig oppmuntret av besøket. Hun sa: «Gud har virket i Broder Andreas’ liv og i livene til menneskene her. Vi kan se hvordan Gud har virkeliggjort en visjon: en ny kilde av levende vann som skal strømme til nasjonene. Undervisningen hans er grunnfestet i Guds Ord, den styrker det som er igjen av et sønderbrutt fellesskap av troende, og bringer håp og glede.»

En annen forteller: «Broder Andreas stod med glede, håp og fryktløshet. Han talte om sin kjærlighet for det kristne arbeidet her, og ønsker å være vår stemme. Han utfordrer menigheten sin hjemme om å ta på alvor deres ansvar i forfølgelsens slagmark, og å være klar over alle de som lider, og stå sammen med dem. Vi er alle en del av den samme Kristi kropp. Han oppmuntrer alle til å være en tråd i bønneteppet som vi legger, ikke bare over Pakistan, men alle nasjoner.»

Kristne slaver

Under besøket ble Broder Andreas også informert av de lokale om situasjonen til moderne slaver, der mange kristne blir tvunget til å arbeide i mursteinsproduksjon. Kristne ledere forsøker å hjelpe, og tilbyr en vei ut av slaveriet. Med yrkesopplæring, utdanning og sysselsetting kan livet få en helt annen retning. Men dette arbeidet er ekstremt vanskelig, utfordrende

og farlig for kirken.

Veien Jesus leder oss på

Broder Andreas anerkjente studentene som nylig hadde avsluttet skolen, og nå kunne både lese og skrive. Noen av dem møtte ham for flere år tilbake, den gang advarte ham dem om at de kom til å oppleve mer forfølgelse. Nå hadde mange av dem opplevd vold og brutal trakassering fra ekstremister.

«Det var et alvorlig og viktig øyeblikk», forteller en lokal kristen. «Broder Andreas talte over Johannes 15,13: ‘Ingen har større kjærlighet enn den som gir livet for vennene sine’. Dette er veien som fører til større kjærlighet, veien som Jesus leder oss på. For oss, familien i Pakistan, fortsetter Broder Andreas å være en påminnelse om Guds kall til å tre frem, ta sjanser og oppriktig elske vår neste. Gud fortsetter å minne kirken i Pakistan på å reise seg og proklamere, å bli både værende og nærværende, å være et pulserende og brennende vitne. Vårt oppdrag er å tjene kirken i Sørvest-Asia, urokkelig overgitt til Kristus, for å trøste Guds folk, og vekke opp og styrke og gjenopprette.»

Da Broder Andreas ble vitne til at et barn fikk en bibel, sa han: «Jeg er tilbake på dette nydelige senteret og dette lille barnet smiler til meg. Vi gleder oss sammen fordi vi alle er her av samme grunn: for sammen å minnes korset og oppstandelsen. Vi er på samme vandring. Men er Boken med på reisen? Jeg er så glad for å se at denne lille jenta kan lese Bibelen. Gi den så videre til noen andre og lær mange andre å lese. Ikke stopp.»

Mange kristne gråt da broder Andreas skulle dra. En mann holdt ham i hånden og sa: «Farvel, Broder Andreas, til vi sees igjen. Vi fryder oss over hva Gud skal gjøre de neste 50 årene!»

Ordene til Broder Andreas vil bli husket av de pakistanske kristne som hørte dem. Han sa: «Glem aldri at vi er her på grunn av Guds Ord. Dersom vi er her for Boken og for Han som ga oss Boken, må vi adlyde Ham. Adlyd Ham. Lev ut det livet Jesus har gitt til dere i Pakistan.»