Freden som førte til vold

«Folk vi traff, kunne fortelle oss at situasjonen for de kristne i Colombia er verre enn på mange år», forteller Åpne Dørers Linda Askeland, som nettopp har besøkt landet. « De sier at geriljaen i det minste var litt forutsigbar, mens dette bare oppleves utrygt».

Livet i Colombia er preget av økende vold – og denne gangen ikke fra militsen, men fra nye, bevæpnede grupper og kriminelle gjenger som opererer på den colombianske landsbygda.

Hva gikk galt? Og hvorfor er de kristne mest utsatt? Og, ikke minst – finnes det håp?

Hva gikk galt?

Optimismen var stor da den colombianske regjeringen, med norsk og cubansk hjelp, inngikk en historisk fredsavtale med den venstreorienterte FARC-geriljaen i 2016. Denne avtalen gav President Juan Manuel Santos Nobels fredspris samme år. Borgerkrigen, som hadde pågått siden 1964, hadde krevd 220.000 menneskeliv, sendt 7 millioner mennesker på flukt og satt livet i Colombia på vent. Nå skulle geriljaen avvæpnes, krigsforbrytere få samfunnsstraff og geriljamedlemmer reintegreres i samfunnet. I tillegg skulle FARC legitimeres og få status som politisk parti.

Det var ingen som hadde regnet med at avviklingen av 50 års borgerkrig skulle gå smertefritt. Kilder i regjeringsapparatet mente det ville ta ti år å implementere alle deler av freds-avtalen. Men alle håpet på og regnet med en gradvis utvikling til det bedre.

Og til å begynne med var det fredeligere, ifølge Observatorio de Libertad Religiosa en Latin America (olire.org). Deres ferske rapport tar særlig for seg utfordringene kristne grupper i Colombia møter. Relativt raskt opplevde man at desillusjonerte geriljakrigere og paramilitære kriminelle grupper utnyttet det makt-

vakuumet som oppstod der FARC ga fra seg kontrollen.

Hvorfor er de kristne mest usatt?

Den økte volden merkes av alle som bor i landdistriktene nord og sørøst i Colombia, men de kristne er særlig utsatt. Bare i 2018 ble det meldt om femten ulike forsøk – mislykkede og vellykkede – på å ødelegge kirkebygg eller kristne institusjoner. I tillegg meldes det om drap, angrep på de kristnes eiendommer, seksuell vold, fysisk og psykisk vold, trusler og tilfeller hvor kristne er blitt jaget fra hus og hjem. Søndagsgudstjenester blir avbrutt og forstyrret, og enkelte steder har man som følge av utrygghet og vold rett og slett lagt ned kirkene. Det fortelles også om tilfeller hvor kristne ledere har blitt slått, ranet eller drept fordi de har fortsatt å drive kristent arbeid og nektet å avslutte evangeliseringen.

Rapporten påpeker at det er mange grunner til at kristne er spesielt utsatt:

• Kristne grupper blir sett på som en trussel mot kriminelle gruppers innflytelse. Særlig gjelder dette dersom kirkene er involvert i arbeid rettet mot de fattigste.
• Siden sivile myndigheter er mangelvare, er religiøse ledere ofte det eneste bindeleddet mellom folket og regjeringen. Kriminelle grupper som prøver å kontrollere landområder ser derfor på dem som konkurrenter og myndighetenes forlengede arm.
• Mangelen på sivile myndigheter og regjeringens passivitet gjør at kristne mange steder blir sett på som garantister for at menneskerettighetene blir overholdt. Dette har provosert kriminelle krefter, som minst av alt ønsker at noen skal tale innvandrernes, landarbeidernes og de innfødtes sak.
• Den moralske autoriteten religiøse ledere har, gjør at de preger hele samfunnet med holdninger som fører til at de står opp for seg selv og andre og kjemper for rettferdighet.
• Kirkene disponerer penger gjennom tiende og gaver. Kriminelle grupper vet dette, og de har i mange tilfeller presset kirkene for penger.
• Kristne institusjoner – som rehabiliteringssentre for stoff-misbrukere – har blitt et mål for de kriminelle, som ofte overtar eiendommene eller stjeler verdiene deres. Ifølge rapporten skyldes dette at «sosialt arbeid påvirker unge mennesker til ikke å slutte seg til kriminelle grupper, samt at det også reduserer markedet for ulovlige stoffer».

Kvinner lider spesielt

Kristne familier, særlig familiene til kristne ledere, er også utsatt for et annet press: «Det meldes om at familier settes under press for at de kriminelle skal få seksuell omgang med døtrene deres, eller de blir presset til å la døtrene slutte seg til de kriminelle gruppene. I kombinasjon med drapstrusler gir mange etter for presset, noe som fører til at tenåringsjenter blir ofre for fysisk, psykisk og seksuell utnyttelse, tvangsarbeid og i noen tilfeller tvangsabort».

Er det håp?

Finnes det håp i en slik situasjon? Er det noe vi kan gjøre – i tillegg til å be?

Det finnes lyspunkter. Ett av dem er at prester og pastorer i stor utstrekning fortsetter sin utadrettede virksomhet – til tross for press og trusler. «Jeg traff pastorer som frimodig driver utadrettet virksomhet med evangelisering på gaten, også i noen av de virkelig tøffe områdene. En kvinnelig evangelist fortalte om hvordan hun en dag fikk lede en gruppe på rundt 20 unge kriminelle til Jesus. Vi fikk høre om nyplanting av menigheter og vi møtte kristne ledere med kjærlighet til folket og villighet til å stå fast under press,» forteller Linda Askeland, og fortsetter:

«Vi ser også en ny gruppe kristne ledere som vokser fram. Noen av dem har bakgrunn fra geriljaen eller paramilitære grupper. Dette er gode nyheter for et hardt prøvet land,» avslutter hun.

Hva kan vi be om?

• Be om beskyttelse, styrke og ledelse for kristne
• ledere i Colombia.
• Be for barna til kristne ledere, de er ekstra utsatt for kidnapping og press fra de kriminelle bandene.
• Be om at budskapet om Jesus, Fredsfyrsten, må nå hjertene til mange mennesker i dette landet, som har vært herjet av borgerkrig i over 50 år og som nå herjes av kriminelle bander.

Vil du stå sammen med dine forfulgte søsken?