
3 min lesing
Alias far var sjelden hjemme. Men hver søndag kom han hjem for å forsikre seg om at Alia ikke gikk i kirken.
Alia* (20) ble født inn i en muslimsk familie. For fire år siden, etter at hun gjenopptok kontakten med en stesøster, ble hun invitert til et møte i kirken. Det var da hun første gang fikk høre om ‘Isa Almasih’, Jesus Kristus. Hun ble med i ungdsomsklubben, ble etterhvert en av lederne, og i april i år ble hun døpt.
Men å bli en kristen har ikke gjort forholdene hjemme noe bedre - snarere tvert om. Hver dag har hun kommet hjem til sin rusavhengige far som ofte har brukt vold som følge av valget om å følge Jesus. Faren har vært mye inn og ut av fengsel, og Alia har ofte måttet ta seg av sine tre yngre søsken.
Faren har forbudt Alia å delta på søndagsgudstjeneste og andre aktiviteter på søndag. Selv om han sjelden er hjemme gjennom uka, har han alltid pleid å komme hjem på søndag for å forsikre seg om at Alia er hjemme og ikke i kirken. Hele hennes liv blir overvåket, og Alia har kjent seg fanget, siden hun ikke har villet være ulydig mot faren.
Menighetens årlige ungdomsleir, som hadde blitt utsatt to år på grunn av pandemien, ble gjenopptatt i juli 2022. Alia var en av lederne og hadde gledet seg til å dra, men da tidspunktet nærmet seg, fikk hun ikke lov av faren å delta.
Alia går andre året på videregående, en utdanning som er sponset av Åpne Dører. Hun deltar også aktivt på ledertreningen ‘Joshua Youth’ for ledere fra muslimsk bakgrunn. Livet har ikke vært enkelt, men ved å gå i kirken regelmessig har hun erfart at det er noen som elsker henne og bryr seg om henne, mennesker som også er villige til å bære byrdene sammen med henne. Jesus har blitt hennes tilflukt på vanskelige dager, og hennes glede når dagene har vært enklere.
Motgang til tross: Alia forteller til Åpne Dørers lokale partner at bønnelivet hennes har blitt sterkere: « Jeg ber om at far en dag vil se hvor god Gud er i mitt liv», forteller hun, før hun fortsetter: «Og jeg er takknemlig for alle brødre og søstre som har bedt for meg og oppmuntret meg.»