Barnabas sitt forvandlende møte med Bibelen

En bibel forvandlet Barnabas’ liv og retning. Nå, 30 år senere, har han vært med å utruste tusenvis av nye troende gjennom en undergrunnsbibelskole.

Barnabas* mente det var bedre å dø enn å leve. «Da jeg var 17 år, så alt håpløst ut. Jeg ville ta mitt eget liv», forteller han.

På den tiden var Vietnam i krig med USA, og framtiden så dyster ut. Barnabas bodde i nærheten av den amerikanske militærbasen. Da de kommunistiske soldatene angrep basen, måtte de flykte under jorden. «Da vi åpnet døren tidlig neste morgen, så vi døde kropper utenfor.»

Familien var fattig. De hadde lite mat, og barna gikk i altfor små klær. «Faren min var alkoholiker og spilte bort pengene. Jeg ønsket ikke å leve lenger», sier Barnabas. En ettermiddag bestemte han seg for å gjøre det slutt.

«Jeg gikk rundt og tenkte på hvordan jeg skulle ta livet mitt. Kanskje med en slags gift. Eller jeg kunne henge meg. Eller gå til min venns hus på militærbasen og låne en pistol...»

Brått befant Barnabas seg foran en kirke. Der møtte han en mann – bare iført undertrøye og shorts. Mannen het Loc*, og var pastor. Han hadde nettopp flyttet inn sammen med sin kone og deres åtte barn. «Er det noe du trenger», spurte pastor Loc. Barnabas skulle til å gå, men Loc ba ham vente. Han løp inn og kom ut med et lite nytestamente som han gav ham.

«Denne boken har forandret livet til mange», sa pastor Loc.

Forvandlet

Barnabas begynte å lese. «Det var vanskelig å forstå, men noe traff meg», forteller han. Etter hvert som han leste ble han kjent med Jesus, som døde for våre synder. Han lærte at Gud står med åpne armer klar til å tilgi og forandre våre liv dersom vi tar imot ham.

En dag ba Barnabas:

«Dersom du er virkelig, Gud – forandre mitt liv!»

«Jeg fortsatte å lese, og glemte alt annet. Jeg glemte til og med tanken på å ta mitt eget liv», sier Barnabas. Han ble en del av menigheten og begynte å dele troen med familien.

«En dag mens jeg var hjemme kjente jeg lukten av alkohol. Det betydde at far var hjemme. Vanligvis pleide jeg å rømme, men denne gangen fortsatte jeg å knele og be», forteller han.

Mens Barnabas ba, kom faren bort til ham. «Han kom og sa: ‘Sønn, tilgi meg. Jeg ønsker å bli med deg til kirken for å tilbe Gud.’ Jeg kommer aldri til å glemme det øyeblikket», forteller han. «Siden den dagen ble far med til kirken. Livet hans ble forvandlet. Ikke mer alkohol, ikke mer gambling, ikke mer røyking. Mor så fars liv bli forvandlet, og hun tok selv imot Jesus.»

I løpet av seks måneder hadde hele familien kommet til tro.

Forfølgelsen

Barnabas begynte på bibelskole, den eneste bibelskolen som var igjen etter at kommunistene overtok makten i 1975. Litt over et år senere ble også denne skolen stengt. Etter studietiden dro han tilbake for å hjelpe pastoren med å tjene den lokale menigheten.

I det kommunistiske Vietnam blir den kristne troen sett på som en amerikansk religion, og pastorer blir regnet som spioner. Barnabas forklarer: «Noen ganger ble jeg slått fordi jeg delte Evangeliet videre. Vi vet at om vi ønsker å dele troen, så vil vi møte forfølgelse. Vi aksepterer lidelsen, og vi vet at vi kan bli arrestert når som helst.»

I 1988 ble det vekkelse i Vietnam. Kirken våknet. De kristne ble modigere i å dele Evangeliet. Samtidig ble forfølgelsen mer intens. Som pastor var Barnabas stadig under overvåking fra myndighetene.

Undergrunnsbibelskole

På grunn av den konstante forfølgelsen fra lokale myndigheter følte Barnabas seg låst. «Jeg startet en undergrunnskirke og følte meg friere. Jeg fikk heller bare finne meg i det om jeg ble avslørt og arrestert.»

Etter hvert som stadig nye mennesker tok imot Jesus, kom behovet for undervisning og ledertrening. «Mye feilaktig lære spredte seg», forklarer Barnabas. Med kunnskapen fra bibelskolen begynte han å undervise og trene disipler. Men det ble stadig vanskeligere for ham å finansiere bøkene til undervisning. Gjennom en misjonær kom ham i kontakt med Åpne Dører, og et samarbeid begynte.

På bibelskolen får nye kristne undervisning i Jesu liv. De lærer hvordan de skal bygge en relasjon med Gud og hvordan lese Bibelen, samt evangelisering og grunnleggende teologi. Deretter blir de sendt ut for dele troen sin med andre. Når nye mennesker kommer til tro gjennom dem, kommer de tilbake for å få undervisning i hvordan lede nye troende inn i disippelgjøring og menighetsplanting.

Etter tre tiår med å oppdra disipler, fortsetter Barnabas denne tjenesten.

«Min visjon er at hvis menigheten vokser, trenger vi flere ledere», sier han. «Jeg tror at kirken vil fortsette å vokse og at forfølgelsen ikke vil stanse. Det betyr at vi framover må utdanne flere ledere til kirken.»