Alene – fordi de tror på Jesus

På en skole nordvest i Bangladesh sitter ni år gamle Rumana alene i et tomt klasserom. Gjennom vinduet hører hun lyden av de andre barna som leker og har det gøy. Selv er hun ikke velkommen blant dem. I stedet åpner hun notatboken sin og finner på et eget lekespill.

«Jeg har ingen venner fordi jeg er kristen», sier Rumana trist. Hver dag blir hun mobbet og stengt ute. En gang ble hun dyttet ned en trapp. «Både foreldre og lærere sier til de andre barna: ‘Ikke vær sammen med den kristne’.»

Rumana er modig, men den harde behandlingen tærer på henne. «Jeg smiler når de sier noe stygt, så de ikke ser at jeg er lei meg», forklarer hun.

«Men når jeg er alene, gråter jeg.»

I en landsby like i nærheten bor Moryom, også hun ni år gammel. Som datter av en pastor kjenner hun på den samme avvisningen. Hver dag må hun gå til skolen alene, fordi ingen rickshawsjåfører vil kjøre henne. Når barna plager henne, overser lærerne det.

«De mobber meg og kaller meg ‘kristen'», forteller Moryom. «Noen ganger kaster de murstein på meg. De sier de bare vil være sammen med meg hvis jeg kommer tilbake til islam.»

Sårbar gruppe

Forfølgelsen av kristne barn er hjerteskjærende. Mens voksne som velger å følge Jesus ofte er klar over hva det kan koste, forstår ikke barna alltid denne prisen. De er sårbare, og traumene de opplever kan få varige konsekvenser.

Rumana husker tydelig den dagen hun kom hjem fra skolen og så huset sitt i flammer. Røyken kom veltende ut fra taket. «Ingen i landsbyen hjalp oss», forteller hun.

«Alle bare så på.»

I Bangladesh er 90 % av befolkningen muslimer og kulturen er basert på ære og skam. Alle som hjelper en kristen familie, kan dermed bli et mål for angrep.

Hjemmet til Rumana brant ned, og familien mistet nesten alt de eide. De hadde ikke noen andre muligheter, så de bygde et skur i hagen, der de nå bor.

Sterk tro

Til tross for alt de har vært gjennom, holder barn som Rumana og Moryom fast på troen sin.

«Mamma har lært meg at det alltid vil finnes mennesker som behandler meg dårlig, men at jeg må følge Herren og bevare Hans ord i hjertet mitt. Hun sier at det er greit å være alene», forteller Rumana. Hun finner styrke i troen. Hun tilgir til og med de som mobber henne. «Hvorfor skulle jeg være sint på dem? Jeg tilgir dem. Jeg ber for dem hver dag.»

Men troen er under press. Uten fellesskap og støtte risikerer barn som Rumana og Moryom å bli overveldet av alt det vanskelige de møter. Hvordan kan de stå imot daglig forfølgelse hvis de står helt alene?

Juleglede for de forfulgte

Åpne Dører arbeider for å gi husly, traumehjelp og utdanning til barn som opplever forfølgelse. Vårt mål er at ingen barn som lever under forfølgelse skal være alene – spesielt ikke i julen.

«Jeg elsker å feire jul», sier Rumana med lysende øyne. «Hele kirken samles, vi synger, danser, ber og leser i Bibelen. Vi har på nye kjoler og spiser kake sammen.»

For barn som står overfor avvisning og forfølgelse hver dag, er julen et sjeldent øyeblikk av glede og fellesskap. Dette er en mulighet vi ikke kan la dem gå glipp av.

Gjennom støtte og forbønn fra kristne over hele verden får forfulgte barn muligheten til å feire Jesu fødsel på et trygt sted. Din gave kan gi barn som Rumana og Moryom en dag der de kan glemme ensomheten og oppleve ekte glede.

«Det er bare på grunn av Jesu kjærlighet at jeg har overlevd forfølgelsen», sier Rumana. «Hans kjærlighet har ledet meg så langt, og jeg vet at jeg er på rett vei.»

Vil du være med å be?

• Be om at Gud skal beskytte Rumana og Moryom, særlig på vei til og fra skolen. Be også om at de skal finne gode venner.
• Takk Gud for deres sterke tro og vilje til å tilgi. Be om at deres mot blir et vitnesbyrd for andre.
• Be for alle barn som lever under forfølgelse, at de skal kjenne at de ikke er alene.