Frihet fra lenkene

Mohammed* kommer fra en muslimsk familie. I 10 år gikk han på koranskole, så han kjenner godt Koranen. Da han var 23 år gammel ble han invitert med i en husmenighet av broren, som nylig hadde kommet til tro.

«Jeg så noe der», husker Mohammed. «Først så jeg at de daglig ba for meg og andre - naboer og alle afghanere - på mitt eget språk! Muslimer pleier ikke å be for dem som ikke er muslimer. Det rørte ved hjertet mitt. For det andre hadde de karakter. De var snille og rettferdige. Jeg erfarte en ekte kjærlighet gjennom dem.»

Mohammed ble først sint da han fant ut at broren hadde blitt kristen, men i møte med husmenigheten erfarte han noe helt nytt.

«Jeg opplevde at når de ba og las i Bibelen, så kunne jeg kjenne Guds nærvær», sier han. «Jeg så at Bibelen var levende. Som muslim hadde jeg aldri opplevd dette – verken når jeg las Koranen eller ba.»

Mohammed hadde lært om kristne gjennom imamer i moskéen, men da han møtte dem ansikt til ansikt så han noe helt annet.

«Jeg hadde hørt negative ting om kristne», forklarer han. «Men da jeg besøkte denne gruppen, så jeg at kristendommen er god og på linje med Guds vilje. Kristne jeg møtte i husmenigheten oppførte seg bra og viste medmenneskelighet.»

Studere Jesu budskap

Møtet med husmenigheten førte til at han ønsket å lære mer om kristen tro. Han begynte å sammenligne budskapet i Bibelen og Koranen.

«Jeg hadde tidligere studert islam, og nå sammenlignet jeg bibelvers med vers fra Koranen», forteller han. «Jeg så at Bibelens budskap handlet om å ta vare på hverandre, tilgi og vise kjærlighet, mens i Koranen så jeg for det meste drap, fiendskap, hevn og sharialov.»

Etter hvert begynte Mohammed også å forstå viktigheten av at frelsen var gratis.

«Det oppmuntret meg da jeg forstod verdien av at Jesus gav oss frelsen som en gave», sier han. «Forstår folk betydningen av det – viktigheten av dette budskapet?»

I seks måneder kjempet han med troen. Å forlate islam er ikke et enkelt valg i et land som Afghanistan. Her kjenner alle til konsekvensene av å vende ryggen til islam. Til slutt var det moren som spilte en viktig rolle.

Mohammeds far hadde gått bort for noen år siden. Da Mohammed fortalte moren at han gikk i husmenigheten hver uke og leste i Bibelen, ble hun først sint. Men en dag fortalte hun om en drøm hun hadde hatt.

Mohammed forteller: «Hun sa: ‘Jeg hadde en drøm i natt. Jeg så faren din i denne drømmen. Han sa at den veien Mohammed går, er den rette veien’. Det var alt hun sa.»

Denne drømmen og erfaringene fra smågruppen gav Mohammed svaret på hva han måtte gjøre. Ikke lenge etterpå gav han livet sitt til Jesus og ble døpt.

«Jeg gledet meg til å bli døpt», sier han. «Da jeg kom opp av vannet, følte jeg meg forfrisket. Jeg opplevde frihet fra lenkene som hadde holdt meg fanget, spesielt i sinnet og ting fra islam. Jeg følte meg emosjonelt og fysisk fri. De tunge tingene var tatt fra meg. Jeg glemmer aldri det øyeblikket. Jeg kan fremdeles se stedet og detaljene klart for meg. Pris Herren for dette!»

Jakten på fellesskap

Omstendighetene i Afghanistan er uforutsigbare, og til slutt kunne ikke husmenigheten møtes lenger. Nyhetene om at to kristne var blitt drept, nådde dem. I ett år var Mohammed overlatt til seg selv.

Men han var ikke alene. Den hellige ånd var der for å lede ham og gi ham svar.

«Når en fra muslimsk bakgrunn blir kristen, har han mange spørsmål», forteller han. «Spesielt om treenigheten, og om det med at Gud er far.»

Mohammed ba også om at kona skulle komme til tro, noe hun senere gjorde. Etter hvert startet Mohammed en liten husmenighet som møttes og ba sammen. Noen familiemedlemmer

og en nær venn ble med i fellesskapet. Senere kom også konens søster til tro.

Å involvere noen utenfra familien medfører stor risiko. Mohammed husker tilbake til første gangen han involverte en venn.

«Vi møttes i en periode på åtte måneder», sier han. «Vi møttes i parken, i bilen og på et hotell. Jeg greide ikke å stole helt på vennen min før han ble døpt. Da ble han med i husmenigheten vår.»

«Vanligvis samles vi fire til seks personer i et hjem. Vi stenger døren og vinduene for at ingen skal se og høre hva vi holder på med. Det er sjelden vi kan tilbe høyt. Noen står foran døren og vinduene, siden det plutselig kan komme folk inn. En gang skjedde det. Vi var akkurat ferdig med tilbedelsen og hadde åpnet Bibelen for å finne noen vers i fellesskap. Plutselig dukket fetteren min opp. Idet han åpnet døren, prøvde alle å skjule Bibelen. Han forstod ikke hva vi holdt på med, og ble mistenksom.»

Vedvarende fare

Den gangen var de heldige. Situasjonen har lenge vært svært vanskelig i Afghanistan og mange lever i frykt for å bli oppdaget.

Mohammed forklarer: «Man kan ikke ha bibel-appen på mobilen fordi Taliban sjekker den ved checkpoint. Når du drar til andre deler av byen eller landet, kan du bli stoppet av Taliban. Jeg hørte om noen som opplevde akkurat dette. Det ble funnet noe kristent på mobilene deres, og de ble sendt i fengsel. Noen av dem sitter der fremdeles.»

Afghanere ser at jo lenger Taliban har makten, jo strengere restriksjoner utøver de på livene deres. Kristne vet ikke når de blir oppdaget, og de må gjøre ekstreme tiltak for å være trygge.

«Noen ganger kan to personer møtes, dersom de stoler på hverandre», sier Mohammed. «Men de er forsiktige når de åpner bibel-appen. Av og til skriver de heller bibelvers på et papir, leser det og ødelegger det.»

Mohammed sier at situasjonen er vanskelig, men at det fremdeles er håp.

«Det har selvsagt vært forfølgelse etter at Taliban tok over makten», forteller han. «Men på den andre siden er mange nysgjerrige, spesielt den yngre generasjonen, fordi de ser den ekte islam. De fleste unge er lei av islam og det Taliban gjør. De ser på våre nettsider og sosiale medier.»

Gjennom partnere hjelper Åpne Dører Mohammed til å vokse i troen. Han drar så videre til andre for å styrke og hjelpe dem. Nå har han forlatt Afghanistan, men fortsetter å tjene sitt folk gjennom nettbibel og annen litteratur.

Internett er livslinjen til mange kristne, men Mohammed forteller at ved hjelp fra Kina greier myndighetene nå å blokkere en del nettsider. Til tross for dette, hjelper Åpne Dørers partnere afghanske troende til å få tilgang til nettsidene på andre måter.

Våre brødre og søstre i Afghanistan trenger fortsatt våre bønner og vår støtte.

Vil du være med å be?