«Gud brakte meg til det laveste og reiste meg opp igjen»

Ikke lenge etter at Sara ble født, døde hennes mor. Hun vokste opp sammen med sin far. Han var muslim, men leste verken i Koranen eller gikk i moskeen.

Sara bodde i et hovedsakelig kristent nabolag, og bestevennen hennes var kristen. Hun ble nysgjerrig på hva som foregikk på dette mystiske stedet hvor de kristne samlet seg, og prøvde å bli med på gudstjeneste. Men hun ble nektet adgang fordi hun var muslim.

En venn gav Sara en bibel, og hun begynte å lese. Flere spørsmål dukket opp: ‘Hvordan kan Gud ha en sønn? Hva betyr det at Jesus døde for mine synder? Hvordan kan vi være Guds barn? Hva betyr ‘Menneskesønnen’?’ Det hun leste i Bibelen stemte ikke overens med det hun hadde hørt i islam.

Sara lette videre etter svar. Hun spurte sin far, men han avfeide bare Bibelen som en oppdiktet bok og ba henne slutte å lese i den. «Men jeg greidde ikke slippe taket», forteller Sara. «Jeg leste i Koranen og sammenlignet hver setning med Bibelen.» Forskjellene overrasket henne. Hun opplevde at det ikke var den samme Gud i Bibelen som i Koranen.

Da Sara var ferdig med studiene, erklærte hun seg som kristen. Men hun møtte motstand fra både familien og lokalsamfunnet. En kristen nabo sa til henne at en muslim ikke kunne bli kristen!

Sint på Gud

Sara var ensom. Den vanskelige situasjonen førte til at hun konfronterte sin far under en middag. Da hun delte sitt syn på Guds kjærlighet, ble han rasende. Faren, som hun elsket så dypt, tok telefonen hennes. Han låste henne inne på rommet og sa: «La oss se hvordan din Gud skal få deg ut herfra!» Tårene presset på. Sara var redd og sjokkert. «Pappa hadde alltid har vært snill mot meg», forklarer hun.

I 10 dager var hun låst inne på rommet sitt uten noe å spise, men Gud var med henne. «Hver natt drømte jeg at jeg befant meg på et mørkt sted. Så tok noen tak i meg og førte meg ut til et lyst sted», forteller Sara med et bredt smil.

Etter ti dager åpnet endelig faren døren, og sa: «Gjør deg klar. I morgen gifter du deg. Jeg oppdro deg ikke riktig – kanskje din nye ektemann vil.» Deretter låste han døren etter seg.

«Jeg var sint på Jesus», sier Sara. «Jeg sa til Ham: ‘Du er en løgner! Hvis du var ekte, hadde du fått meg ut herfra. Hvis du vil vise meg at du er virkelig, så ta mitt liv. Jeg vil heller dø enn å gifte meg.’»

En mirakuløst redning

Sara gikk og la seg. Hun håpet at hun ikke ville våkne opp neste dag. Men Gud hadde andre planer.

«Noen kom som et lys, tok tak i hånden min og dro meg ut av det låste rommet. Han satte meg i en sølvfarget bil. Det var som en drøm.»

Neste morgen våknet Sara opp på et hotellrom flere timer unna der hun bodde. «Jeg ble redd da jeg oppdaget hvor jeg var. Jeg trodde at jeg fortsatt drømte. Plutselig kom en hotellansatt inn. Han gav meg mat og forsvant.»

«En sikkerhetsvakt tok meg med til et annet rom. Han sa: ‘Når en jente flykter hjemmefra, er det enten fordi hun redd sin far eller så er hun på rømmen med en mann. Hva er din historie?’ ‘Jeg stakk av med noen,’ svarte jeg. ‘Hvem? Hvorfor er han ikke her?’ spurte vakten. Jeg fikk plutselig mot og svarte: ‘Han er her sammen med meg. Han er alltid med meg.’ ‘Hvem er han?’ spurte vakten. ‘Gud.’, svarte jeg. Jeg fortalte ham historien min. Vakten sa at han måtte få bekreftet historien med min far. Jeg var redd for å møte pappa, men samtidig følte jeg meg modigere og sterkere enn noen gang.»

To dager senere kom Saras far.

«Hvem tok deg med hit? Overvåkingskameraene ved huset og kontrollpunktet sluttet å virke da du dro», sa han.

Sara svarte rolig: «Du hadde nøklene til rommet mitt og telefonen min. Jeg kunne kanskje ha slått av kameraene i huset, men ikke på kontrollpunktet. Dette skjedde fordi du utfordret Gud. Du sa: ‘La din Gud få deg ut herfra!’ Og Han gjorde det.»

Faren var tydelig forvirret. Sara kjente på en liten seier, men gleden varte ikke lenge.

«Det hadde vært bedre om du rømte med en mann for å gifte deg», sa han.

Faren dro tilbake, mens Sara ble værende igjen. Mange prøvde å utnytte denne unge single kvinnen. Men Sara satte sin lit til Gud. «Jeg var ensom og trengte hjelp, men jeg beholdt troen og fortsatte å be til Gud», sier hun.

En dag var det noen som ba henne gå til en restaurant like i nærheten og kontakte en jente som jobbet der. Da Sara kom dit, fikk hun høre at jenten hadde fått sparken.

«Jeg mistet det lille håpet jeg hadde», forteller hun. I restauranten segnet hun om og besvimte. Da Sara våknet igjen, stod eieren der og spurte hva som hadde skjedd. Hun bestemte seg for å dele hele sin historie.

«Du er på rett sted», sa eieren. «Jeg er kristen og fra i dag av er du min datter. Jeg skal hjelpe deg.»

«Det var som om Gud snakket til meg gjennom han», sier Sara og smiler.

Restauranteieren fant en leilighet til henne, og han betalte leien. Han skaffet henne også arbeid.

Forvandlet

Gjennom den vanskelige reisen holdt Sara fast på troen. Hun ble døpt og begynte å studere teologi. Hun fortsetter å møte vanskeligheter, og har blant annet oppdaget at faren har slettet henne fra familieregisteret.

Tapet av sin biologiske familie er smertefull – spesielt for en ugift kvinne i Irak. Men Sara angrer ikke på valget om å følge Jesus.

«Livet mitt var tomt før jeg møtte Jesus», sier hun. «Jeg hadde alt jeg ønsket med av materielle ting, men på innsiden var det uro. Jeg var egoistisk og selvsentrert. Jeg hadde ikke den gleden og freden som jeg kjenner på nå.»

«Møtet med Jesus forandret meg fullstendig. Jeg fikk erfare ekte kjærlighet – og noe begynte å løsne på innsiden», deler Sara. «Jeg er takknemlig for alle vanskelighetene jeg har vært gjennom. De har lært meg å kjenne Ham bedre.»

Gir det videre

Gjennom støtte og bønner fra brødre og søstre verden over – slike som deg – kan Sara og andre som henne vokse i troen. Sara går jevnlig i kirken på et av Åpne Dørers håpssenter. Disse sentrene arbeider for å styrke lokalsamfunnet og kirken. På senteret er Sara med i en kvinnegruppe hvor hun får vokse i livet som en disippel.

«Mitt håp og min drøm er at jeg skal få et ID-kort som sier at jeg er kristen. Jeg ønsker at også ID-kortet mitt skal vise at jeg tilhører Ham», sier hun.

Sara er ikke redd for å gi videre Guds ord. «Min tjeneste er som taxisjåfør. Jeg snakker med passasjerene mine om Gud og deler ut kurdiske bibler.»

«Jeg har aldri angret på valget mitt», vitner Sara. «Gud brakte meg til mitt laveste, og løftet meg opp igjen.»