Radikal kjærlighet i Etiopia

I en landsby i Etiopia bor tvillingene Fasil og Ezana Tadesse* sammen med foreldrene sine. De er som andre gutter på sin alder, og elsker å spille fotball.

Men området de bor i preges av spenning, spesielt for de evangeliske kristne som lever her.

Hvis du blir her lenge nok kan du legge merke til de nedlatende blikkene som rettes mot dem. Kanskje vil du til og med oppleve dem selv. De sier: Du hører ikke til her.

Forfølgelsen påvirker barna

I et samfunn dominert av muslimsk og ortodoks kristen tro er evangeliske kristne, som Tadesse-familien, en minoritet. De utsettes for undertrykkelse og diskriminering.

Likevel er tvillingenes foreldre dedikert til å tjene i menigheten sin.

Ermias*, tvillingenes far, har opplevd voldelig forfølgelse fra lokalsamfunnet. Han er forkynner og har blitt angrepet fordi han deler troen sin med andre, både nå og da han var yngre. Ermias og konen betaler prisen for å følge Jesus i denne regionen. Forfølgelsen påvirker ikke bare dem, men også barna deres.

«Vi var i en vanskelig situasjon på grunn av forfølgelsen», sier Ermias. «Barna opplevde press på skolen. De var blant de flinkeste elevene, men lærerne nekte å gi dem karakterene de fortjente.»

På private skoler kan barna unngå forfølgelsen, men Ermias manglet midler. «Jeg ønsket å sende dem, men jeg hadde ikke råd», forteller han.

En skole for alle

I Etiopia støtter Åpne Dører prosjektet ‘Brobygging’. Det er et prosjekt som arbeider for å skape en ‘bro’ mellom det kristne lokalsamfunnet og det omkringliggende nabolaget

I Fasil og Ezanas by er et av disse prosjektene en skole. Det er ikke en kristen skole, men den eies av kirken tvillingene tilhører, noe som gjør den til en trygg havn for de kristne barna.

«Skolen ligger på kirkens område og er et kjent sted for barna. Det er et sted vi ser på som vårt eget», forklarer Ermias. «Jeg er ikke lenger bekymret for barnas sikkerhet, for skolen er på kirkens eiendom.» Han gleder seg over at guttene får mulighet til å gjøre det bra på skolen.

Guttene trives godt. «Jeg liker å gå på skolen og leke med vennene mine», sier Fasil. «Jeg liker å lære.» Ezana er enig med broren.

Respons på forfølgelsen

Skolen er også en kanal for Jesu lys og kjærlighet, da flere av foreldrene og de ansatte på skolen ikke er evangeliske kristne.

Ermias forteller: «Skolen er en plattform for oss der vi kan vise at Jesus er vår Frelser. Foreldre og ansatte har et godt inntrykk av oss, og av kirken.»

Da kirken var under konstant forfølgelse, spurte de seg: ‘Hvorfor skjer dette med oss?

«Vi ba uavbrutt om at forfølgerne skulle overgi seg til Jesus. Da Jesus selv led, ba han for forfølgerne sine. Han sa: ‘Tilgi dem, for de vet ikke hva de gjør’», sier Yohannes, pastoren til Ermies familie. «En av løsningene er bønn. Den andre løsningen er å gjøre godt mot dem som skader oss. Det er den eneste måten vi kan endre samfunnet på. Det er bibelsk å elske sine fiender.»

Denne kjærligheten har vært med på å endre oppfatningen mange hadde av de kristne i landsbyen.

«Vi har sett store endringer etter at Åpne Dører bygde denne skolen», sier Yohannes. «Lokalsamfunnet begynte å anerkjenne skolen vår. Gradvis ble hatet mot oss endret. De likte også at vi tilbød gratis utdanning for de som ikke hadde råd til det selv.»

Skolen har også endret hjertene til forfølgerne. «Familiene som pleide å kaste steiner mot kirken har nå begynt å sende barna sine til denne skolen. De føler en tilhørighet», sier Yohannes. «Jeg er glad for at de som en gang hatet oss nå kommer inn på kirkens område.»

Usikker fremtid

Det er fremdeles store utfordringer i Fasil og Ezanas landsby. Det er fortsatt få som liker evangeliske kristne. Skolen er fremdeles liten og har bare noen få klassetrinn. Den trenger desperat å utvides. På grunn av det positive ryktet har elevtallet økt. Da skolen startet i 2019 hadde den rundt 30 elever – nå er der mer enn 100. Men de har ennå ikke klart å finne tomt eller finansiering for å utvide.

Skolens begrensninger betyr at barn som Fasil og Ezana kanskje må tilbake til den offentlige skolen om et par år. «Jeg er bekymret for fremtiden», sier Ermias. «Hvis det er mulig, og hvis Gud hjelper oss, er det best for barna våre å fortsette på denne skolen.»

En ‘plattform for å vise hvem Jesus er’

Til tross for utfordringene ser familien frem til årets julefeiring. I denne tiden ønsker Ermias og familien å vise naboene hva julen faktisk handler om.

«Noen av naboene våre var ekstremister. Før sendte vi bare julebrød og brus til hjemmet deres. Men nå er vårt hjem blitt som deres eget. Høytiden er en gylden mulighet å vise andre hvem Jesus er.»

Fasil og Ezana er unge, men de vet hva som er viktigst i julen. «De forstår kanskje ikke den dype meningen med Jesus Kristus, men de vet at det handler om Jesu fødsel», sier Ermias. «Siden de er barn, fokuserer de på spillene og maten, men vi slutter aldri å fortelle dem.»

Ermias kjenner viktigheten av neste generasjon. «Når jeg er på talerstolen i løpet av høytiden, fokuserer jeg på barna og at de skal forstå hva julen handler om», sier han. «De er neste generasjon for Evangeliet; det er de som kommer til å fortsette Guds verk. De er håpet for kirkens fremtid. For at det skal skje, må de forstå Jesu lys.»

Et offentlig vitnesbyrd om kjærlighet

For øyeblikket er tvillingene trygge på skolen; Ermias og kona hans trenger ikke å bekymre seg for dem.

«Jeg vil takke alle dere som støtter Åpne Dører», sier Yohannes. «Denne skolen hjelper barn. Mange har fått bearbeide traumer etter forfølgelsen. Andre blir fremdeles forfulgt og får fortsatt hjelp.»

Yohannes er begeistret for den positive påvirkningen skolen har på lokalsamfunnet. «Folk som tidligere praktiserte okkultisme har nå funnet veien til troen fordi sannheten om Kristus blir kjent», forklarer Yohannes. «De gode handlingene til de kristne i landsbyen har ført til at lokalsamfunnet begynner å se oss i et bedre lys. Som det står i Guds ord; ‘Derfor skal dere kjenne dem på fruktene.'»

Selv om forfølgelsen fortsetter i mange områder av Etiopia, sier Yohannes at de vil fortsette å være lys og salt i lokalsamfunnet.

«Vi ber for dem som hater oss», sier han. «Og selv om de diskriminerer oss, vil vi være de første som ser deres nød. Selv om de hater oss; vil vi elske dem!»

* Navn endret på grunn av sikkerhet